Du har kanskje sett disse symbolene på enkelte malingstuber, og undret over hva de betyr? Enkelt forklart, så forteller de oss om pigmentene i tuben er gjennomsiktige, gjennomskinnelige, halvdekkende eller heldekkende farger. Dette er lurt å bite seg merke i, når fargene du skal bruke må ha evnen til å enten dekke over andre farger, eller brukes til å blande lasurer. (Mer om dette lengre ned på siden, under lasurmedium.)

I tilfeller hvor vi ønsker å bygge opp maleriet i flere lag, så er det viktig å sørge for at hvert lag inneholder mer olje enn lagene under. Grunnen til at dette er essensielt, er at det motsatte kan forårsake krakelering. Når et overflatetørt lag med oljemaling påføres et uttynnet eller tynnere lag med maling med mindre olje, så vil det nedre, mer oljerike laget fortsette tørkeprosessen over lengre tid enn det uttynnede/tynne laget over. Det som da kan skje er at det øverste laget blir utstrukket og slår sprekker, som regel i et fint nettverk av forgreininger.

Det lar seg fint gjøre å bruke forskjellige teknikker og materialer i samme verk, og mange ønsker å kombinere olje- og akrylmaling for de forskjellige egenskapene malingstypene har. Det vi aldri kan gjøre, er å male akryl over olje. Etter som akrylmaling er en vannbasert maling, så vil den ikke binde seg til fettholding oljemaling. Det motsatte er uproblematisk; vi kan legge utallige lag med undermaling i akryl, og fortsette maleriet i olje, så lenge vi ikke går tilbake til å male med akryl over felt malt med olje. Akrylmaling må heller aldri blandes med oljemaling.

I mangel på bedre alternativer, så kan vi tynne oljemaling med terpentin. Det bør ikke forveksles med whitesprit eller mineralsprit. Disse syntetiske sprittypene vil fort ta knekken på all oljen i malinga, og etterlater seg en tørr og livløs malingsfilm. Terpentin er bedre egnet, etter som det er destillert harpiks fra einer eller furutrær, og derfor et mer organisk og mindre ødeleggende spritalternativ. Vi foretrekker også å skylle pensler i terpentin framfor whitesprit mellom malingsstrøk, men vi kan bruke mineralsprit om vi ønsker et rimeligere alternativ for vasking av pensler vi ikke skal bruke på en stund.

​

Som nevnt over kan vi skylle pensler i sprit. Dette er den mest effektive måten å bli kvitt rester av oljemaling på. Det vil forøvrig være en fordel å tørke av så mye av malingen som mulig, før vi skyller penselen, så vi slipper å bruke unødig mye miljøskadelige midler. Etter vi har skylt ut malingsrester, så vil penselen ha godt av å bli vasket med såpe. Grønnsåpe er et godt alternativ til dette, men det finnes også egnede penselsåper.

Når vi er tilfreds med å ha vasket ut maling og sprit, så er det lurt å la penselen tørke enten liggende eller hengende med busten nedovervendt. Dette hindrer gjenværende rester av maling fra å forme seg rundt bustefestet.

Vi kan med fordel også sette inn busten med vaselin, om vi ønsker at den skal beholde sin opprinnelige form. Vaselinen kan vi senere vaske ut før bruk.

Om vi ved uhell har latt en pensel tørke med mye malingsrester, så kan vi sette busten i malingsfjerner/penselmykner over noen dager. Når malingen er myknet, så skraper vi ut så mye vi kan med et flatt og butt verktøy, som f.eks. en sparkelspade. For partikler som ikke løsner, så kan vi også stryke penselen over fint sandpapir. Etter en slik jobb vasker vi penselen som nevnt over.

​

Brukt sprit bør samles i en beholder, enten tilsvarende den den ble levert i, eller i et glass med metallokk. Filler og papir som har vært i kontakt med sprit eller linolje bør legges bløtt før det destrueres. Vi mener at malere kan gjøre sitt for å forminske forbruk av sprit, ved å filtrere ut malingspartikler fra brukt sprit, og bruke spriten flere ganger. Vi har funnet ut at kaffefilter uten søm, slik vi benytter i industrielle kaffetraktere, er godt egnet til dette.

Chiaroscuro betyr kjellerlys, og betegner maleri med dramatisk lys-/skyggekontrast. Som regel framtrer subjekter i slike komposisjoner som opplyst fra skarpe vinkler, med én enkelt lysskilde.

Impasto er en maleteknikk hvor tykkelsen på malestrøkene er godt sylig. Dette gir overflaten på maleriet en mer taktil framtoning, hvor fysikaliteten til mediet står i større fokus enn ved flat utpensling.

Trompe l'oeil (uttales tråmp-låy) betyr "bedrar øyet", og brukes til å beskrive malte elemeter som fremstår som tredimensjonale, fysiske gjenstander i det rommet vi står i, eller vinduer ut mot andre rom eller landskap. Tradisjonelt har dette vært et grep i utsmykning, hvor bl.a. kirkerom ble malt med bilder av statuer, der dette var en billigere eller mer praktisk løsning enn å hyre steinhuggere.

Grisaille er en teknikk i akromatiske nyanser, dvs. gråtoner, svart og hvitt. Teknikken er godt egnet når hovedfokuset skal ligge på volum og stofflighet, og benyttes tradisjonelt som undermaling for lasering, hvor trasparente farger kan males i tynne lag over en tørr grisaille, for å gi subjektene farger.

Laseringsteknikk innebærer å legge tyntflytende, gjennomsiktige eller gjennomskinnelige pigmetlag over tørre lag med maling. Tradisjonelt har dette blitt benyttet for å gjøre skygger dypere, eller gi mer glød og kompleksitet til hudtoner i portrettmaleri. Lasurer kan også benyttes til å endre fargekarakteristikken i maleri. Typisk sett laserer vi med transparente pigmenter, etter som hensikten til de fleste lasurer er å la lyset trenge gjennom lasurfilmen. Vi kan forsåvidt blande lasurer av semi-opake eller opake pigmenter, som f.eks. titanhvitt, som gir det vi kaller en skummete lasur, bl.a. egnet til å tåkelegge landskap. Vær oppmerksom på merking på etiketten til malingstuben. Maling av en viss kvalitet vil være merket med en liten firkant. Svart betyr opak, blank betyr transparent. Imellom har vi blank med diagonal linje (semi-transparent) og halvt blank/halvt svart delt på diagonalen (semi-opak).

​

Linolje er det mest benyttede oljemediumet, og en viktig ingrediens i produksjonen av oljemaling. Det vil forbedre flyt i malingen, men sørger også for at malingen bruker lang tid på å tørke. Vi vil anbefale at man er nøye med mengden olje man blander i malingen, og er oppmerksom på å male fett over magert. Konsekvensene av å bruke for mye olje tidlig i prosessen, er at malingsfilmen ikke binder seg godt nok til lerretet.

Om vi ønsker mindre flyt i malingen, og vil oppnå en fløyelsmatt overflate, så er bivoks en godt medium å utforske. Når vi blander oljemaling med voks, så vil den i prinsipp aldri tørke, og vi kan behandle malingen over lengre tid. Malingen stivner til noe som minner om oljepastell.

Om vi ønsker forbedret flyt i malingen, men samtidig ønske å korte ned tørketiden mellom lag, så er Winsor & Newton Liquin et utmerket medium. Det kan brukes som lasurmedium, men er mer tyktflytende enn tradisjonell lasur.

Medium nr. 5 er et såkalt malesmør, og egner seg godt til impastomaleri, hvor vi ønsker å korte ned tørketiden betraktelig, selv i penselstrøk med relativt mye kropp.

Om vi ønsker å jobbe i akryl, men føler at malingen tørker for hurtig, så er dette mediumet godt egnet til å forlenge tørketiden til malingen.

Om vi ikke av spesifikke grunner ønsker å grunne lerret/plate med andre materialer, så er gesso et standard valg. Gesso er akrylmaling med krittpulver, som gir grunningen en mer absorberende egenskap enn ren akrylgrunning. Hensikten med å grunne før vi maler med olje, er å hindre oljen i malingen fra å trenge inn i fibrene, som kan forårsake råte i duken, så det er viktig å grunne godt nok. Om vi ønsker en flat og jevn grunning på plate (f.eks. mdf), så anbefaler vi å bruke små maleruller, og rulle lett over overflaten, slik at malingen legger seg uten synlige penselstrøk. Vi oppnår et enda mer uniformt resultat om vi pusser lett over med fint sandpapir mellom grunningslagene. Om vi skal grunne lerret, så oppnår vi best resultat om vi bruker pensel, og vanner ut grunningen med litt vann til det første strøket, og deretter legger minst to lag med ren grunnmaling, før vi starter på maleriet.

​

Svart hører hjemme i en essensiell palett. Vi vil forøvrig anbefale alle å blande svart selv, av ultramarin og brent umbra. Svarte pigmenter har en lei tendens til å ta livet av andre pigmenter de blandes med. Etter som kromatisk svart inneholder kombinasjon av blå og oransje (brent umbra), så vil den lettere knekkes over i gul-røde, rød-blå og blå-gule, når målet er å gjøre disse mørkere. Grunnen til at vi får nær svart av blå og oransje er at disse er komplimentære, og derfor kanselerer hverandre og blandes til en nøytral grå når de blandes i riktig. Siden ultramarin og brent umbra er veldig mørke nyanser av blå og oransje, så vil denne gråfargen i oppfattes som en svart, som i tillegg vedlikeholder livet i de andre pigmentene.

​