boxback1_edited.jpg

BESTILLINGSVÆRKET 3D

c/o CORPELTOF  via ANDREAS MANDAL FORTES,

CORPELTOF INC.

Til GT Nergaard, Arild Juul, og samtlige dere mener dette angår,

jeg er på utkikk etter sponsor for etablering av lokale til produksjon av utstillingsprosjekt, atelier og maleriveiledning i Trondheim, og har lenge tenkt på tomrommet etter Verket Kunstarena på Ilsvika. Nylig ble jeg oppmerksom på artikkelen som utdraget nedenfor er hentet fra:

Det vil i løpet av det kommende året vise seg hvilke konsekvenser denne konkursen får for regionen. Inntil videre er Verket Kunstarena et avsluttet kapittel. Imidlertid bekrefter Arild Juul, faglig leder for kunstfotografi ved Fotofagskolen, at Fotofagskolen arbeider med planer om oppstart av en ny kunstfagskole i 2013, og at initiativtakere også arbeider med planer om å etablere en ny organisasjon som kan videreføre kursdriften.

Artscene Trondheim, 07.05.2012 


                               

For ryddighet, så oppsummerer jeg mine attester:

Jeg har utdannelse fra Fine Art (Painting) ved City & Guilds of London Art School (2008).

Jeg har erfaring med utstillingsmontering og -kuratering, drift av egetetablert visnings- og prosjektrom, i tillegg til veiledning innen billedkunst -- både privat i eget atelier, på engasjement fra kunststudenter i Trondheim og London, og ved Heimdal Kunstforening for syvende semester på rad av i vår.

Siden begynnelsen av 2018 har jeg vært monteringsansvarlig ved Trøndelag Senter for Samtidskunst, og siden 2020 vært fast montør ved Kunsthall Trondheim.

Jeg har i tillegg montert kunst for Trondheim Kunstmuseum og Heimdal Kunstforening.

Selv om det har vært litt rolig på utstillingsfronten disse årene, så er jeg nå tilbake med mer aktivitet, og har bl.a. stilt ut maleri ved tre utstillinger i regi av Kjøpmannsgata Ung Kunst siden starten på sommeren - den siste en separatutstilling i K-U-Ks egne lokaler i Trondheim.

Dette har gitt mersmak, nå som jeg har stått uten eget atelier siden våren 2018, da jeg flyttet ut av residensboligen i tilknytning til Adrianstua i Ringvebukta (2016-2018). Før dette har jeg hatt to ulike atelier ved Nedre Elvehavn, i periodene 2002-2010 og 2011-2016.

Jeg skal forsøke å beskrive mitt forslag nedenfor:

Jeg vil komme igang med et nytt atelier, men jeg ønsker at dette skal være et sted hvor andre kan komme og lære, få veiledning, delta i workshops, og se kunst i en setting det ikke finnes andre eksempel på i Trondheim. 

Visjonen min er å skape et sted som kombinerer alle sjiktene av kunstarbeid jeg jobber med, under ett tak, med tett samarbeid med Norsk Fotofagskole. Jeg ønsker å spille med åpne kort, og innrømmer at jeg ikke har kapital til å starte opp et slikt prosjekt på egen hånd, og jeg har heller ikke forhørt meg ang. kontrakter eller pris av leie i de lokalene jeg sikter til i denne teksten, men jeg håper at dere vil inngå i en dialog for å finne en løsning som kan resultere i noe som gagner alle parter. Det endelige målet med et slikt foretak kan diskuteres, men jeg er åpen for å tenke på dette som et forsøksprosjekt, som kan resultere i etablering av en fullblods kunstfagskole, om mulig som avdeling under Norsk Fotofagskole.

CSC_0050_edited.jpg

Jeg har som dere vet fått noen innblikk i miljøet på fotofagskolen, i hovedsak gjennom besøk jeg avla da mine venner og kolleger selv gikk der, og ved å dukke opp på de fabelaktige fotofestene dere holder rundt sommeravslutningene. Selv om foto ikke er mitt fag, så ser jeg med beundring på det miljøet dere er i stand til å blåse liv i år etter år, og jeg observerer selvsagt at en viss andel av de som går ut fra Ilsvika finner veien inn på kunstakademiet.

Jeg har lenge tenkt om én ting kunne gitt nytt blod til kunstfeltet i Trondheim, så er det om elevene ved fotofagskolen tok mer plass under utstillingsåpningene ved de ulike institusjonene i byen, og i større grad anså seg selv som kunstnere - de av alumni som faktisk har en interesse for en bredere nyttegjøring av fotografiet som kunstform, utover det rent faglige. Jeg føler at de hører hjemme på de ulike vernissagene, hvor det per i dag i all hovedsak er kunstakademistudentene som står for den ungdommelige andelen av demografien kunstinteresserte. 

Jeg tror at jeg kan være en agent for brobygging mellom fotokunst og det øvrige kunstmiljøet i Trondheim, ved å fungere som en veiledende artist-in-residence i Ilsvika, og videre engasjere andre kunstnere til å delta i ulike prosjekter på stedet, der elevene vil være de første med besøkstilgang.

Om Norsk Fotofagskole anskaffer de aktuelle lokalene, så vil jeg bartere fri bruk av disse mot tilgjengelig kunstnerisk veiledning for elevene ved skolen. I tillegg vil jeg foreslå en avtale om provisjon av salg av kunstverk, og andel av fortjeneste på veiledningsgebyr. Jeg har som sagt blitt hyret av Heimdal Kunstforening til å drive kurs de siste årene, men jeg skulle helst vært i en posisjon hvor jeg styrer mer av et slikt tilbuds ansikt utad, og kan ta en vesentlig rolle i promotering, formidling og utforming av stedets karakter. På Heimdal er det dessverre fravær av promotering av skolen, utover de obligatoriske oppfordringene til påmelding i forkant av kursoppstart, i form av enkelte sosialemedier-poster og plakater, og jeg ser hvordan det resulterer i overraskende få påmeldte.

Jeg mener at en by på størrelse med Trondheim fortjener et tilbud som ikke bare hjelper amatører med sin utvikling, men hvor det er et tyngre fokus på den levende kunstscenen i byen, der profesjonelle kunstnere selv står for formidling og inkludering av publikum. Videre, så fyller ikke Heimdal noen rolle for rekruttering til Kunstakademiet, slik Norsk Fotofagskole gjør, og det eksisterer derfor ikke noe slikt tilbud for de som har en legning for maleriet, slik deres elever har for fotografiet.

Kunstfeltet blir ofte beskyldt for å være utilgjengelig og usynlig, og jeg tror dessverre institusjonene med formidlingsansvar paradoksalt sett står i veien for å aktualisere kunst for byens innbyggere. En oppblomstring for kunsten må skje fra grasrota, hvor vi er mer oppriktige rundt kunstneren sin rolle i samfunnet, og hens individuelle særpreg, og jeg tror at jeg kan tre inn i den rollen, til berikelse for både fotofagskolens miljø og byens befolkning, men fristilt fra den institusjonelle tyngden som kunst i Trondheim prematurt blir framstilt og promotert under. 

Utover atelieret som sentrum for et veiledningstilbud, så ønsker jeg å etablere dette som et prosjektrom, hvor jeg setter opp utstillinger, både av egne og andres verk. Det å kunne gi elevene ved fotofagskolen en satellitt, hvor de kan få innspill og påfyll utover det programmet skolen selv tilbyr, og ta del i et større aspekt av det kunstneriske feltet, håper jeg styret kan se en stor fordel i å omfavne. De gangene jeg har besøkt avgangsutstillinger ved Norsk Fotofagskole, så har jeg kjent på den kontinentale ånden - slik jeg kjenner det fra mine år i London - i langt større grad enn jeg har gjort under åpningene til Kunstakademiet i Trondheim, eller noen av de andre institusjonene i byen. Jeg er sikker på at vi gjennom en utvidet aktualisering av skolen som bidragsyter innen det kunstneriske feltet, kan bidra til at byen trer inn i et mer omfavnende kunstnerisk fokus.

Samtidig tror jeg at vi er i Trondheim for en grunn, og at byens innbyggere trenger drahjelp over dørstokken. Min intuisjon er at et vellykket forsøk på å etablere en kunstarena hvor profesjonelle, folk i utdannelse og et uinnvidd publikum kan møtes på like premisser, trenger å skje med mer folkelig tilgjengelighet, enn etablerte institusjoner orienterer seg etter.

Som kunstner selv, er det naturlig å tenke at atelieret må stå i sentrum for å kunne oppnå dette. Atelieret sin karakter vil farge følelsen av å være en del av noe mer, når man besøker stedet enten som publikum eller kursdeltaker.

Jeg ser for meg å kjøre et eller flere utstillingsprosjekt i etterkant av etablering, for å stedfeste lokalene som et kunstrom tilgjengelig for publikum. Med dette som bakteppe vil det kunne åpnes opp for kursvirksomhet, og i første omgang tenker jeg å gjøre dette på egen hånd, men jeg ønsker samtidig at lokalene skal utformes slik at andre kunstnere kan kjøre egne kurs i samme lokale på sikt. Det vil både være snakk om veiledning av enkeltpersoner og grupper, og tematiske workshops. Etter en prøveperiode, så vil tiden være inne for å se på muligheten for å la prosjektet jeg beskriver vokse, og at Trondheim igjen kan smykke seg med en sårt trengt kunstfagskole, bygget på fundamentet som det stedet for kunstnerisk veiledning jeg her foreslår.

 

Jeg vil invitere meg selv til en omvisning i de lokalene dere kan ha tilgang på, når det er mest beleilig for dere. Om dere er interessert i et møte for idéutveksling, før noen vurderingsprosess igangsettes, så er jeg tilgjengelig etter avtale. Skulle det vise seg at dette ikke er riktig tid for et slikt samarbeid, så setter jeg pris på den tilbakemeldingen dere føler for å komme med, men vil benytte oppmerksomheten til å oppfordre om at Norsk Fotofagskole i alle fall finner en bedre måte å inspirere sine elever til å benytte seg av muligheten til å være mer delaktig i kunstmiljøet. Jeg savner deres engasjement på utstillingsåpningene i Trondheim.

Under listes en foreløpig liste med kriterier:

  • Innlagt vann med utslagsvask.

  • Mulighet for god belysning og varme.

  • Minimum 25 kvm - ideelt sett nærmere 70 kvm.

  • Egne nøkler, med mulighet for å få kopier produsert.

  • Mulighet for parkering i forbindelse med varelevering.

  • Aksept for periodevis stor gangtrafikk, i forbindelse med utstillinger, undervisning og assistanse ved større prosjekt.

  • Wi-Fi

  • Åpen for vederlagsfritt lån av lokale, gjennom en barteringsavtale, provisjon av salg eller andel av undervisningsgebyr eksl. honorar.

Hensikt:

  • Etablere en konkurrent til eksisterende foretak som tilbyr kurs innen kunstneriske utrykk - særs maleri - hvor formidling via profesjonelle utdøvere står i større fokus.

  • Skape et miljø rundt en profesjonell kunstscene, som i større grad er tilgjengelig for publikum, med mål om å opplyse publikum om kunst, i større grad enn det eksisterende institusjoner makter med sine formidlingsmodeller.

  • Tilby Trondheim et utstillingsforetak som verken beror på tilknytning til KiT eller kuratoriske arbeidsgrupper hvor de involverte ikke er utøvende kunstnere

Alternative modeller:

  • Kan være renspikket atelier, hvor vi ser an tilpassning etter gitte formål.

  • Kan være atelier tilpasset ukentlig veiledning.

  • Kan i hovedsak være undervisningslokale, hvor veileder har mulighet til å i tilllegg benytte seg av fasiliteter for produksjon av egne kunstneriske prosjekt.

  • Kan i hovedsak brukes til utstillingsprosjekt, enten en serie over en lengre periode, eller for et enkeltprosjekt i en gitt periode.